Jeg fikk litt sjokk da jeg leste at Steinar Lem er død. Jeg hadde ikke en gang fått med meg at han var blitt syk. Det er ikke det at jeg har fulgt han så mye de siste årene, allikevel sitter jeg igjen med er en følelse av at en fantastisk person har gått bort. Det er litt rart, for jeg har bare hørt ham snakke en gang. Husker nesten ikke når det var, men husker vagt at han kom på den videregående skolen jeg gikk på for å snakke om miljø, og for å fortelle om Framtiden i våre hender. Jeg husker heller ikke så mye av det han sa; det jeg faktisk husker, er følelsen jeg satt igjen med etterpå: en blanding av inspirasjon, engasjement og hunger etter å bidra selv.

For å virkelig bli en del av noe, og å bli engasjert, nytter det ikke å bare høre på ett foredrag. Miljø stod sterkt hos meg fra før, og har stått ørlite granne sterkere etterpå, men det kreves en innsats av deg selv dersom man virkelig skal gå inn for å endre på noe, og for å kjempe for en sak. Det er beundringsverdig uansett når noen klarer å holde på oppmerksomheten til en syttenårig i over en helt time mens man snakker om miljø, og ut fra det forstår jeg at han har hatt en utrolig evne til å påvirke og inspirere andre.

Selv om han ikke var religiøs, trodde han at det er noe etter døden (http://www.dagbladet.no/2009/04/29/kjendis/steinar_lem/miljoforkjemper/5978795/) Tenkte litt på dette, siden jeg for et par helger siden ble utsatt for ekstrem fulleangst dagen derpå, og reflekterte alt for mye over spørsmål man ikke en gang bør vurdere å streife innom under slike omstendigheter. Jeg har ennå ikke funnet ut om jeg tror at det er noe etter døden, men så kom jeg på de som dør i et fåtalls minutter, og kommer tilbake. Det velger jeg å tolke som at de går ett eller annet sted i mellomtiden. Dersom alt bare var slutt, så hadde det jo ikke vært noe sted å komme tilbake til?

Jeg håper at Steinar Lem er på et bedre sted nå, og at han føler han har bidratt til å gjøre jorden til et litt bedre sted mens han var her. Det er i hvert fall det jeg kommer til å huske når jeg hører navnet hans – Steinar Lem var en av de som valgte å gjøre en innsats for å prøve å endre på noe.

Håper at vi får flere personer som er like entusiastiske og har like mye innsatsvilje for å jobbe for at alle vi andre også skal åpne øynene og se hva vi driver med i forhold til vår egen, lille planet. Takk for inspirasjonen og kunnskapen, Steinar Lem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

IKKE meningen å fornærme noen, jeg skjønner at det kan være vanskelig å plassere slike ting i en butikk, men det slo meg i dag da jeg var innom apoteket at i mitt hode er det ikke logisk at angrepillene og graviditetstestene er plassert under “Intimhygiene”??

Når ble det uhygienisk å være gravid? Ser for meg at det hadde passet bedre under “Graviditet og amming”, “Mor og barn”, eller for den del – “Mage og fordøyelse”… (OK, den siste hadde kanskje vært litt drøy.)

Nå har jo jeg aldri sjekket hyllen for graviditet og amming, det er godt mulig at de har plassert graviditetstester både der, og under intimhygiene, kan det være på grunn av at man skal kunne velge etter hva man håper utfallet blir? Om man håper på å bli gravid, så henter man testen fra “Graviditet og amming”-hyllen, mens om man håper at man ikke er gravid, så er det mer naturlig å hente den fra “Intimhygiene”-hyllen der man så den stod da man kjøpte angrepillen som man ikke er sikker på om virket?

Kondomene står for så vidt i samme hyllen, så kanskje det bare, øh, ballet på seg med angrepiller og graviditetstest når man først var i gang?

Jeg ønsker mer logiske hyller på apotekene! OK – ikke det at jeg har lyst til å måtte gå bort til en hylle det står “Angrepiller” på om jeg skal kjøpe det en eller annen gang, men kanskje heller “Kvinneunderliv”, eller et bedre ord? De trenger et ord som er mer dekkende, bare henger meg opp i at jeg ikke helt skjønner referansen mellom angrepiller, graviditet og hygiene. Derimot så er nok jeg en del av et mindre fåtall som irriterer seg over dette her

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Rotet meg litt bort i en fyr, kanskje litt for mye, vet ikke helt hva jeg tenker. Han tar ikke kontakt, og det plager meg veldig! Gidder ikke stresse, jeg har tatt litt kontakt med han, men det er lite respons å få.

Tenkte litt over dette i dag, vet jo egentilg ikke hvor interessert jeg er, for kjenner han ikke noe særlig godt. Det slo meg derimot at det er ikke det at jeg abosolutt vil ha han, det er vel heller det at jeg vil at han skal ville ha meg, slik at jeg deretter kan vurdere og finne ut om jeg vil ha han eller ikke.

Lei av å være opphengt i han, og jeg vet jo at nå kommer han til å okkupere hodet mitt frem til jeg finner en eller annen som er bedre eller annerledes. Slit.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette begynner å bli en stund siden, fant ut at jeg bør feste denne lille fadesen til et varig medium før den forsvinner ut av min ikke fullt så varige tankestrøm.

Jeg begynner med et faktum; – jeg tenker ikke alltid like klart når jeg drikker. Etter hvert som det blir konsumert mer og mer alkohol, endrer logikken min seg til å bli kjedsommelig ensporet. Det vil si; alt handler om meg, og som regel i negativ retning. Jeg er IKKE en sånn jente som begynner å sippe i fylla, og siden denne episoden har jeg forandret meg mye når det gjelder å tenke positivt Tilbake til saken…

Hadde vært på vorspiel hos noen folk, og var med en jeg begynte å bli litt interessert i. Litt flørting frem og tilbake osv., så plutselig forsvant han. Var ikke sikker på hva han egentelig tenkte/ville i det hele tatt, dette er en situasjon jeg er svært skeptisk til å være i. Hadde derfor piggene litt ute for å prøve å fange opp signaler om at han ikke var interessert, slik at jeg slapp å engasjere meg noe mer. Ingen skjønte helt hvor han ble av, så ringte til han for å høre. “På vei i taxi hjem, ble litt for mye elging…” Oki, så da tenkte jeg at jeg fikk bekreftet at jeg hadde vært litt for innpåsliten, og at han mente at jeg hadde “elget meg for mye innpå han”. Enkel logikk, ikke sant?

Siden jeg hadde nådd et stadium i alkoholprosessen der jeg begynner å bli brutalt ærlig, var det eneste riktige for meg å gjøre å sende en melding og beklage. Husker ikke helt innholdet, men vet den inneholdt noe sånt som “Hei”, “begynner visst å få følelser for deg”, “synes det er litt skremmende”, “håper vi fortsatt kan være venner” og “skal prøve å ikke tenke så mye på det fremover”. E. l. Våkner dagen etterpå, skjønner at jeg har våknet opp hjemme med bakrus (det tar alltid en stund), tankene begynner å spinne, og gårsdagen går i ikke akkurat ønskereprise inne i hodet mitt, selv om det egentlig ikke er plass til noe mer enn bakrus der inne. Plutselig får jeg flashback til meldingen jeg sendte, og jeg blir litt trist på grunn av at han ikke var interessert lenger. Tenker over det han sa, og det går plutselig opp et lys for meg… “Elgingen” var ikke ment på meg, derimot hadde han blitt så full at han hadde begynt å kaste opp… Griper mobilen og ser igjennom meldingen jeg sendte, og gremmer meg over hvor selvsentrert jeg blir når jeg tilsetter nok alkohol. Lager et memo til meg selv om at ikke alt handler om meg, og tilbringer resten av dagen passe flau på grunn av at jeg hadde blitt så brutalt ærlig helt unødvendig. Tror egentlig ikke det gjorde noe fra eller til uansett, derimot tror jeg at den meldingen kanskje kom litt uventet på mottakeren

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Netopp kommet hjem fra Thailand, og apotekene der nede er jo av og til geniale. Endte opp med å ikke shoppe så alt for mye, fylte heller sekken med Red Bull, Strepsils og Poi-Sian, som er sånn inhalator man sniffer inn om man er forkjølet (HVORFOR finnes ikke de i Norge????).

Som vanlig ble myggen litt hissig etter hvert, og siden jeg antageligvis er allergisk eller noe, endte jeg opp med å se litt halvspedalsk ut. Eneste som hjelper, er å ty til mine rådgivere på det lokale apoteket. Det er ikke akkurat slik at de sparer på tablettene der… Kom ut igjen med to tuber med en eller annen krem, sterke allergitabletter og antibiotika. Dette slenger de etter deg uansett hva som feiler deg…

Tenkte jeg skulle sjekke litt opp i hva jeg egentlig fikk, så søkte opp tablettene, og fikk et litt mildere sjokk… Allergitablettene jeg fikk brukes mot kløe, derimot blir de også brukt mot angst og paranoia (!). Herlig, altså:

Dosage

Adult:

• For paranoia, 2 – 4 tabs 4 times a day.
• For Itch, 1 tab 3 – 4 times a day.

Så jeg litt paranoid ut i køen på apoteket? Doseringen jeg fikk, var 2 tabletter 3 ganger i døgnet… Det er jo mulig at de som står bak disken ikke har så alt for mye opplæring, tror også at det er mulig at jeg ikke skal stappe alt for mye i meg av det jeg får på apoteket der nede de neste gangene jeg tar turen ned. Sikkert lurt å sjekke opp i hva tablettene egentlig brukes til først. Eller kanskje jeg bare skal knaske i meg anbefalt dosering og se om jeg blir lykkeligere?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et klart tegn på at man er syk er når man står opp kl. 05.45 på en søndag, og kl. 08.40 på mandagen. Mer eller mindre bevvist. Legen i dag, så blir det en superkur fremover for å bli frisk til torsdag – da reiser jeg til Kina!

Om noen har tips til hva man ser i Beijing utenom alt det vanlige, tas det imot med takk!

Begynner å bli utrolig lei av å svelge tabletter, og det begynner i tillegg også å bli fysisk vanskelig. Dette har jeg aldri hatt problemer med før; pleier å gå greit å svelge hva som helst… tror det har noe med mengden å gjøre, tok nettopp 9 tabletter. Så blir det snart en kopp sitrus-te med fersk sitron i, og en uoverkommelig mengde med vann. Denne gang skal jeg gjøre alt riktig for å bli frisk

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har møtt en fyr noen ganger nå, møtte han første gang på nyttårsaften. Hadde sett han før, utrolig skjønn fyr, så da han plutselig gikk forbi meg, tok jeg tak i han. Mulig jeg kommer til å angre på nettopp det en stund…

Var innom han en tur i går, hadde egentlig ikke lyst, men han hadde tatt seg fri fra jobb for å kunne være med meg. Siden jeg har en ganske velfungerende samvittighet, kom jeg meg til slutt bort til han etter å ha vurdert å heller hoppe på bussen hjem i stedet for den som går til sentrum.

Merket at jeg reagerer litt på en del av det han sier.. for eksempel:

”Se!” – på bildet av oss som han tok, og som han nå bruker som bakgrunnsbile på PCen sin…
”Faen” – på grunn av at han hadde så utrolig lyst på meg, men ikke fikk slippe til…
”Kom” – inn på soverommet, der han hadde tent telys over hele rommet. OK, det var utrolig skjønt, men faller ikke for den heller.
”Er vi kjærester?” – sagt med det peneste smilet og et fantastisk sjarmerende blikk, stotret frem et eller annet som ”øh, ikke ennå i hvert fall..” til svar

Jeg stakk ganske raskt, synes jeg var flink som holdt ut i tre timer, hehe. Etter at han fulgte meg på bussen, fikk jeg melding av han (pleier alltid å få melding av han en stund etter at jeg har møtt han), der det stod ”Glad i deg ”

Vurderte frem og tilbake hva jeg skulle svare, glemte det litt, og endte opp med å ikke svare i det hele tatt… Tror jeg må komme meg ut igjen av dette her snart. Begynner å bli litt for mye stress, og ting går alt for raskt for min del.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er det en eller oppfatning blant gutter/menn at det er mest vågalt å ringe til en jente første gangen man tar kontakt etter å ha sjekket henne opp? Blir dette definert som det som er "riktig" å gjøre? Skjønner ikke helt logikken der – jeg foretrekker heller en melding, slik at jeg slipper å svare der og da på alt mulig… Det er svært vanskelig å si nei til å møte noen dersom de ringer, og for min del og de fleste venninnene mine sin del, har det ikke noe for seg å ringe uansett. Vi tar ikke telefonen dersom vi ser at det er "han fyren fra lørdagen"

Det må være ett eller annet som ligger bak her, for han ene som inviterte meg på kino (per melding etter at han hadde ringt og ikke fått svar), skrev noe som at "hyggelig om du vil bli med på kino, beklager at jeg spør per melding…" – hvorfor er dette noe å beklage for? Her kommer det sikkert veldig an på hva folk er oppdratt til, og det er jo mange som tar kontakt per sms første gangen i stedet, derimot synes jeg at det er enda flere som ringer. 

For min del blir det for mye stress å snakke med noen i telefonen så tidlig når man ikke kjenner hverandre. Hele greien blir rar, og jeg blir helt stresset. Mye bedre å få en hyggelig melding, så kan man la den ligge litt før man finner ut noe lurt å svare tilbake igjen. Eller? Jeg vet at jeg selv aldri hadde våget å ringe til en fyr dersom jeg hadde sjekket han opp, det hadde blitt litt for skummelt. Det er jo en grunn til at sms er oppfunnet? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Oppdager stadig nye fordommer. Fant ut i går at jeg synes det er skumlere å date en kristen fyr enn om jeg for eksempel skulle ha vært med en som hadde en annen religion. 

Tror det går litt på at jeg prøver å være tolerant, og derfor vil være åpen for det ukjente. Derimot er kristendom kjent, men hvor kjent? Tror egentlig ikke at jeg helt vet hvordan det er å være kristen i Norge, og at jeg har laget meg mange fordommer om "slike personer" også (- nå er det jo ikke mulig å sette alle i samme bås, for det er jo utallig mange ulike måter å være kristen på).  

Dette burde egentlig ikke være et problem? Det har allikevel blitt et problem. Jeg ser for meg at det er mye vi ikke har til felles, spørsmålet dreier seg vel om mengden av ting vi ikke har til felles, og hvor viktig det vi ikke har til felles er for den enkelte. Heldigvis slipper jeg å ta stilling til dette, for jeg begynte å kjede meg i går da jeg møtte han, og da går det jo bare en vei…

Lærte noe nytt om meg selv denne gangen også; intoleranse er ikke alltid rettet ut mot andre – også mot barnetroen som jeg ble foret med i barnehagen, og som jeg senere har hentet frem for vurdering og delvis avkastet. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Solen har snudd, det vil si at det begynner å bli lysere, kanskje det fremover vil bli mulig å våkne uten å føle at dynen har et solid tak rundt kroppen som ikke løsner før man har kranglet heftig med den for at den skal gi slipp på deg før man tusler ut på badet?

Mer sol fører til koselige bilder – gleder meg til at dette skjer FØR jeg står opp, hehe.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende